Hva klager vi på?

Jeg kan vedde på at hver og en av dere som leser dette innlegget har noe dere kan klage over. Hver dag tenkter vi over hvor feite vi er(spesielt vi jenter), hvor late vi er, hvor dårlige karakterer vi har, for lave lønninger, dårlige venner og hvor lite vi egentlig gjør i løpet av en dag.

Dette er ingenting sammenlignet med hva enkelte mennesker sliter med i løpet av livet sitt. Det finnes mennesker som har kreft, som sliter psykis, som har en funksjonhemning og andre sykdommer.
Hvis du titter innom bloggen til Marie får du innblikk i ei jente som sliter hver dag med å leve med diagnosen bipolar lidelse. Bare det å våkne om morgenen kan være utrolig tøft for henne.

Med bloggen til Kristina så kunne du følge henne, en 21 år gammel tobarnsmor i kampen mot kreften, som hun desverre tapte tidligere denne måneden.

Jeg får skikkelig dårlig samvittighet når jeg tenker over hva jeg har klaget over den siste måneden. Det er jo ingenting sammenlignet med hva andre mennesker sliter med i hverdagen.

Dette skal jeg tenke over neste gang jeg klager over kroppen min, at jeg ikke har så mye jobb som jeg ønsker og at jeg ikke har råd til å kjøpe alt jeg har lyst på. For jeg er faktisk frisk og rask, jeg har en fantastisk kjæreste, en familie som er glad i meg, jeg har en plass å bo og jeg slipper å uroe meg over morgendagen(mesteparten av tiden). Det er mer enn de fleste kan si.

Kjenner også at jeg syns det var vanskelig å skrive dette innlegget uten å tråkke noen på tærne.  Hvis du føler deg truffet, så var ikke det meningen. Prøver bare å få frem ett poeng.

(Bilde funnet på google.no)

Sløv søndag

Regner med at jeg ikke er den eneste som elsker søndager. Ingen jobb, ingen plikter og total avslapping! Finnes det noe bedre? Det første jeg gjorde da jeg stod opp i mårrest var å sette meg ned i sofaen og se på Sex and the City mens jeg spiste frokost. Snakk om perfekt start på dagen. Ellers så har jeg ikke gjort så mye i dag, ryddet litt og hadde en plan om å dra å trene, men den ble utsatt til i morgen. Kjenner at jeg gleder meg til en ny uke, ny start, nye middager og treningsøkter å planlegge. Planen for neste uke er å få til tre styrkeøkter i tillegg til de tre intervalløktene som allerede er planlagt. Satser på en super uke! Ha en fin søndagskveld.

Hvor går veien videre?

Som alle andre som skal søke seg inn på skole neste år, så sitter jeg med mange spørsmål i hodet. Hva vil jeg bli? Hva skal jeg gå? Hvor skal jeg gå? Man skal jo tross alt gå tre år skole for å bli noe man skal jobbe med resten av livet.

I det siste har tankene mine streifet innom Økonomi og Administrasjon. Ikke fordi at jeg er så fryktelig glad i tall, men på grunn av at da kan jeg jobbe innenfor neste hva som helst.

Vurderte å gå idrett, ernæring og helse i og med at jeg har begynt å interessere meg for dette det siste året. Men er veldig usikker på om dette er noe jeg vil jobbe med, eller om det bare er noe jeg vil lære for min egen del.

Det andre problemet er hvor skal jeg gå skole? For tiden så bor jeg på hjemplassen til samboeren, Dønna. Dønna er en øy langs Helgelandskysten. Med rundt 1400 innbyggere og ingen fastlands forbindelse. Vi må altså ta ferje for å komme til byen. Hurra.

Men tilbake til saken. Undertegnede har veldig lyst til å flytte til Trondheim. Det har vært min drøm siden.. Ja så lenge jeg kan huske. Men det har vist ikke samboeren så veldig lyst til.. Why?
Fordi han kunne heller tenkt seg å flytte til Bodø. Eller det han helst har lyst til er vel å bli boende hvor vi bor nå, men det vil ikke jeg.Føler at vi trenger å oppleve noe nytt og prøve å bo på en ny plass.

Kjenner jo at det kan bli litt skummelt hvis vi skal flytte til Trondheim. Det er jo ganske mye større enn lille Dønna. Mer trafikk, mer mennesker, dyrere husleie osv. Og hvordan kommer katten vår til å reagere på forandringene? 

Men akkurat nå kan jeg bare leve i min lille boble i og med at jeg ikke trenger å søke skole før i januar. Det er da alvoret begynner.

Hva skal du gjøre til neste år?

Slenger med et bilde av den fine katten vår, Silver.