Gode venner

Mennesker er ikke alltid like lette å forstå seg på. Man vet aldri hvilken rare tanker som surrer rundt i hodet på dem. Enkelte mennesker er særdeles vanskelige å forstå seg på. I det ene øyeblikket er de super unaturlig hyggelige, mens i neste øyeblikk er de sure, nedlatende og oppfører seg som om du er den siste personen på jord de kunne tenke seg å snakke med.
Det aller verste er de vennene som bare oppfører seg hyggelig så lenge de tjener noe på det, da får du både ett smil(smiley i tekstmeldinger), en hyggelig tone og deres uavbrutte oppmerksomhet.
Men når du spørr de om en tjeneste så oppfører de seg som om du spurte om å få kjøre de ned med bil eller det som verre er. Da får du bare korte svar, ingen smil (smiley) eller ingen oppmerksomhet i det hele tatt. Sånne mennesker gjør meg bare sur, opprørt og drittlei. Disse bringer ingenting godt inn i livet ditt bortsett fra negativ energi. De suger energien ut av deg og gjør deg bare deprimert. Sånne venner takler jeg ikke å ha. Men hva gjør man når denne vennen ikke er en man kan kutte ut, uten å ødelegge alt og  lage trøbbel?

Flere som får denne følelsen av dårlige venner?